Jeg må bort herfra. Jeg kan ikke fortsette å bo på sykehjem. Jeg skulle aldri havnet her i utgangspunktet, og nå bor jeg her på femte måneden. Jeg har det ikke bra. Panikken brer seg. Tårene renner. Jeg er i ferd med å bli sprø. Vær så snill, ta meg vekk herfra.
Hodet fikk komme over vannet i forrige uke, en uke hvor jeg fikk anledning til å være; og sjelen fikk lov til å smile. Men jeg ble fort dyttet under igjen da gleden med den ene tok slutt, og den andre måtte inn igjen som en bulldoser. Jeg brytes ned. Det er de samme veggene rundt meg, de samme rutinene. Dag ut, dag inn. På dette stedet. På sykehjem. Med enkelte personer som knuser meg ytterligere i stedet for å hjelpe meg å sette sammen bitene som allerede har falt fra hverandre. Vær så snill, ta meg vekk herfra.
Det er et alternativ. Det finnes et annet sted som vil ta meg. Men det forutsetter at kommunen vil betale, at kommunen er villig til å gjøre slik at jeg får komme dit. Hvorfor gjør dere ikke mer? Hvorfor svarer dere oss ikke? I stedet for lar dere meg bare være her fremdeles. Gjemt bort, glemt bort. Som om dette er det beste stedet for meg, som om det er greit å plassere unge mennesker på sykehjem. Jeg er 21 år. Jeg har aldri fått muligheten til å starte mitt eget liv. Og nå er jeg her; på et sted som er siste endestasjon for mange av oss. Vær så snill, ta meg vekk herfra.
Jeg kan ikke bo hjemme. Ikke slik jeg er nå, ikke før huset er bygget om. Jeg har ikke annet valg enn å bo på institusjon. Men å plassere meg her er som å plassere oldemor i barnehagen. På hver vår ende av skalaen, på hver vår ende av livet. Blant død og skrik og fortvilelse prøver livet, latteren og gleden å ikke fordufte. Opp i røyk, borte. Bryr de seg egentlig om du visner? Eller ønsker de at du skal forsvinne og ikke lenger være et problem for dem? For dette er å pine et menneske, dette er å sparke noen som allerede ligger nede. Og du falt ikke i går. Vær så snill, ta meg vekk herfra.
Jeg har det vondt. Jeg har min styrke, jeg har mitt mot. Jeg har humøret og en enorm evne til å holde det positive ved like og aldri miste håpet. Men jeg har det vondt. Dette stedet er ikke godt. Denne bygningen, disse gangene. Dette livet i disse omgivelsene. Jeg rakner. Som en slitt genser ødelegges trådene og fasongen mer og mer. Det river inni meg og tunge, fortvilte, salte tårer renner i det stille oftere enn noen vet. Nattemørket spiser dagen, og maktesløsheten spiser meg. Tårene renner og jeg hater denne driten. Uansett hvor mye jeg kjemper, uansett hvor mye mamma kjemper for meg, så kommer jeg meg ikke vekk herfra. Det ser ikke ut til å plage de med makten til å gjøre en forskjell, det ser ikke ut til å plage den ene her som har fått det største ansvaret for meg.
Jeg vil ikke råtne i en seng på et sykehjem. Jeg kan ikke være her mer. Vær så snill, ta meg vekk herfra.
Jeg syntes det er fryktelig sårt å lese dette du skriver. Selfølgelig hører du ikke hjemme på et sykehjem! Den teksten her beskriver veldig godt hvordan du har det, og hva du opplever hver bidige dag. Syntes du burde kunne sende inn denne teksten til en eller annen som kan ta litt tak i situasjonen. Om det finnes et annet sted for deg som kommunen ikke gidder å ta seg råd til, så burde de faktisk satt seg litt inn i din situasjon, og kanskje til og med blitt boende på sykehjem over flere måneder for å se hvordan du faktisk har det, og kjenne det på sine egne kropper og sjeler. De må jo snart forstå at du på 21 år ikke hører hjemme blandt folk som har sine siste timer! Du er utrolig sterk og ung! Syntes du er veldig tøff som holder ut dette her!!
Hei Anita. Jeg ville bare si tusen takk for at du deler – og at jeg forstår at dette er utrolig vondt!
<3
Hei Anita 🙂 Jeg må bare si jeg syntes det er helt vilt, du fortjener ikke å bli satt på et sykehjem! Tøft gjort å få det frem for offentligheten! Masse positive tanker jeg sender, vær sterk! Håper det ordner seg for deg♡ 🙂
Det er ubeskrivelig urettferdig hva som har skjedd med deg. Du hører så absolutt ikke hjemme på et sykehjem! Men ikke gi opp. Det er så enkelt for oss andre å si slikt til deg, men hold ut. Det kan da ikke blir verre nå? Det kan kun bli bedre. Jeg kunne ønske at jeg kunne gjort noe for deg, vært der for deg. Det høres helt rart ut å skrive slikt til deg når vi ikke kjenner hverandre, men hvis du noen gang skulle føle for å dele noe med en helt fremmed, så bare ta kontakt. Ikke gi opp. Du er så fantastisk. Du er unik. Du er så sterk! Du er et forbilde og en inspirasjon for meg, mange og alle.
Heisann!
Jeg blir mer og mer sjokkert over hba du skriver i hver eneste setning! Du må være en utrooolig sterk jente som klarer deg gjennom hver eneste dag på et sylehjem som så ung. Det er ikke til å tro, at Norge, verdens rikeste land kan være så forbanna inkompetente som sende en ung jente i sin viktigste del av livet på et sykehjem! Unnskyld språket, blir bare så sint.
Et sylehjem er ment for gamle mennesker som er i siste fase av livet og utav stand til å ta vare på seg selv. Du er en ung jente som fortjener å bli behandlet med respekt for den du er, hjelp til hva du trenger og få tilfredstilt dine behov som en hilke som helst frisk eller ikke frisk ungdom!
Det er tung å lese om deg. Jeg blir skuffet over politikere i landet som ikke sender deg til det stedet du vil, hvor de til og med kan ta godt imot deg. Det burde vært av deres interesse at du skulle hatt det best mulig!
Har du prøvd å kontakte tv2 og nrk nyhetene? Uabsett hor tungt det må være, hvor flaut og ydmykene det må være å stå frem på tv, gjør deg! Jeg ber deg, vææær så snill å gjør det. Jo stlrre andel av norges befolkning som får vite om dette jo stmrre mulighet er det for at politikerene tar til vett og betaler den andre institusjonen for deg.! Stå på og kjemp med nebb og klør. Og vææær så snill og ringt tv2 nyhetene! Jeg tror inners inne det vil hjelpe deg, nemlig. Jeg vurderer selv og gå til avisen her hvor jeg bor, i Bergen for å fortelle historien din for å be de lese bloggen din og få det dekket over hele landet så du kan få det bedre og bli plassert en annen plass.
Mange gode tanker og lykkeønskninger til deg! <3
takk for at du deler dette forferdelig urettferdige med resten av oss som syter og burde slutte gjøre nettopp det. Har lest og lest og herregud, dette er forkastelig, grusomt. Du er jo frisk, du er jo her, det er bare kroppen din som ikke fungerer. Hvorfor i all verden bor du på sykehjem?? og hvem er idiotene som bestemmer at slik må det være fordi kommunen ikke har råd til å hjelpe deg ivareta dine grunnleggende behov på en verdig måte. NEI. Dette er ikke, IKKE, IKKE, IKKE greit. Skulle gjerne kommet å snakket litt med deg, er sykepleier og skriver blogg og vil så gjerne hjelpe deg på alle måter jeg kan, . Mail meg gjerne om du vil på [email protected]
ønsker deg alt godt og skal følge med på det du skriver og dele det der jeg kan.
mvh R
Du skriver så flott, og takk for du deler….og gir oss innblikk i din verden. Det må værra grusomt å føle seg så maktesløs ovenfor “systemet” Og nei, du har IKKE fortjent å være der du er!!! De må faktisk begynne å SE det enkelte menneske, dets behov og dets ønsker. Du har ikke noe å gjøre der du er nå!! Krysser fingre og tær for at verdigheten seirer fort!!! Ønsker deg all lykke, og deler dette innlegget slik at flere kan få innblikk, flere kan bli forbanna på dine vegne…..og at kommunen burde skamme seg!!!
Dette var vond lesning,skjønner du ikke har det lett..huff alle sier vi skjønner…men er det så lett og sette seg inn i din situasjon..nei det tror jeg ikke..for noe mer grusomt enn dette kan det vel ikke bli…DAGENS NORGE….Takk for att du deler,jeg følger med deg..mine tanker er hos deg…en varm trøste klem fra Merethe…
Når jeg leser det du skriver, så blir jeg så inderlig sint på de som har makten her i dette landet som blir kalt RIKE NORGE. På tide at de gjør noe med de som bor her og ikke sender penger ut av landet for å vise hvor snille og rike vi er.
STÅ PÅ ! Send det du skriver til media/ lokal aviser…ta kontakt med VG og andre for å bli synlig gjort. Eneste måten å bli hørt i dette samfunnet nå er å bruke media.
Du er ei skikkelig tøff jente som legger ut dette, så stå på , ikke gi deg er mitt motto 🙂
Stor klem Inger Lise <3
Har en følelse av at denne situasjonen er midlertidig. Ikke gi deg, stå på og si fra! Fortsett å bruk media. Har jobbet på sykehjem flere år selv, og kan skrive under på at det ikke er noen egnet plass for en 21 åring. Krysser fingrene for deg <3
Du skriver så utrolig godt! Jeg lever meg inn i situasjonen din, men kan fremdeles ikke forstå hvordan det er for deg. Vit at du ikke er alene. Er utrolig glad for at du deler tankene dine med oss. TAKK!
Hei skjønne du.
Jeg måtte rett og slett linke til bloggen din på facebooksiden til Asker kommune. Dette er jo bare horribelt??? Dette kan ikke forsvares? Hvordan er det tenkt at ei ung jente skal takle dette????
Du er beintøff!!!
*trøsteklem*
Hei! Det er ingen som fortjener å ha det sånn som du har det. Ingen skal føle seg som du gjør, funksjonshemmet eller ikke. Du fortjener det aller beste, og jeg håper noe blir gjort fort, så du også kan ha det bra. Jeg kunne ønske jeg personlig hadde innflytelsen til å få gjort en forandring i saken din, men jeg er dessverre bare 18 år og skoleelev.
Du er utrolig sterk, og forandring vil skje med din viljestyrke! Stå på og aldri gi opp.
Sterkt innlegg, Anita!
Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få lese det.
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
🙂
Dette er noe av det mest grusomme jeg har lest på lenge. Vit at jeg verken kan forstå eller sette meg inn i hvordan du har det, men sitter igjen med en grusom tomhetsfølelse. Ingen fortjener å ha det slik. Ingen. Jeg håper at media setter lys på dette, og vet at de allerede har gjort det. Jeg håper på rettferdighet for deg. Horribelt. Ord blir ikke tilstrekkelig, det er vanskelig å finne noen som passer inn. Jeg ville bare si at jeg tenker på deg, selv om jeg ikke kjenner deg. Du hører absoulutt ikke hjemme der. Burde ikke vært et alternativ en gang.
Masse klemmer fra meg!
wow.. er det mulig.. dette er bare helt forferdelig!
Håper virkelig det skjer noen endringer snart.. STÅ PÅ! du er bra <3
Hei Anita!
Nå kjenner jeg at jeg blir frustrert og forbanna på dine vegne!!! Jeg har selv en funksjonsnedsettelse og vet godt hvordan det er å bli behandlet som no dritt. Det må være så ydmykende å bo på sykehjem, jeg tror jeg hadde blitt gørn hvis det hadde vært meg. Du er så tøff som orker å dele dette med oss, det krever nok mye krefter å våge å fortelle hvor jævlig du har det. Det burde finnes andre muligheter for deg, det er ikke riktig at ungdommer skal ligge slik. Det må finnes noen institusjoner der ungdommer kan bo og fortsatt ha verdigheten i behold uten å føle at folk sparker deg ned i søla når du endelig har fått fotfeste. Et sted som ikke trenger å være så dyrt for kommunen, dette MÅ politikerne gjøre noe med. Jeg vil gjerne hjelpe deg, håpe det er noe jeg kan gjøre. Ta gjerne kontakt hvis du føler for det! Ønsker deg masse lykke til, håper media kan ta tak i denne saken.
Stå på!
Tanita
Første bloggen jeg har lest som gjorde ett inntrykk på meg, håper for din del at det finnes en god løsning etterhvert. Det må det være 🙂
Stå på!
Det er urettferidg at de kan behandle folk på den måten! Jeg tror ikke de på sykehjemet hadde vært så veldig fornøyd, om det var de som måtte ligge, der se i taket, dag ut dag inn. det er nesten sånn at de som jobber der, skulle fått opplevd, hvordan det er og, bo der. De sperrer deg rett og slett inne!
Dette er så grovt krenkende mot deg at jeg ikke finner ord! Jeg sprer dette så godt jeg kan og ber alle om å gjøre det samme. Håper du kan få frem saken din i beste sendetid på alle tv-kanaler. Vi finner oss ikke i dette på dine vegne!
Støttehilsen, Margrethe, sykepleier.
Det er hjerteskjærande å lese dette innlegget. Eg kan ikkje sette meg inn i situasjonen din, men eg føler med deg! Eg forstår ikkje korleis dei kan plassere ei 21 år gammel jente på sjukeheim! Eg har jobba på sjukeheim, og det er absolutt ikkje tilrettelagt på nokon måte at nokon så ung skal bu der.
Fortsett å kjemp, du fortjener betre! <3
Anita, jeg ønsker å dele bloggen din på facebooksiden for bloggen min. Du er virkelig en inspirasjon og du fortjener å bli hørt av så mange som mulig!
Hold ut vakre deg! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – ikke glem hvor sterk du egentlig er! Bruk styrken på å fortsette og kjempe hardt, til slutt vil noen høre deg 🙂
Dette er ikke bra. Du er på et sted du ikke hører til. Sykehjem er for en helt annen generasjon enn din.
Jeg håper at de snart finner en løsning for deg slik t du kan få et mer normalt liv. Vi krysser fingrene for deg.
prøv og søk om å få deg ein eller to personlig assistent eller (BorgarStyrt assistent??) og prøve å noen til å bli ferdig med huset eller søke deg inn på omsorgsbolig. jeg og flere jobbe på ein bruker(igjennom hjemmesjukepleien) der med følge den opp me stell, skule og fritid, og den bur hjemme med foreldre sine. og ser selv hva som skjer på et sykehjem siden jeg har jobbet på forskjellige sykehjemmer, og hvor opptatt vi er me rutiner enn brukerens behov og ønsker.
Stå på og kom deg ut og hjem. 🙂
Hei Anita. Fant bloggen din via VG i dag, og har lest innleggene dine. For det første er det en skam at du ikke er ivaretatt på dine premisser i forhold til stell, hygiene og toalettbesøk. For det andre er det en skam at noen pleiere ikke forstår de mest elementære prosessene i relasjon til hjelpetrengende. Jeg lurer på: Er sykdommen din av en type som gjør at du ikke kan snakke? Er sykehjemsoppholdet en permanent bolig for deg, eller er det planlagt at du skal i egen bolig? Er du informert om dine rettigheter til å klage på vedtak som er gjort i din sak? Og apropos klage: Jeg anbefaler deg på det sterkeste å rette en skriftleg klage på ansatte ved sykehjemmet som ikke gjør jobben sin. Når du opplever det slik, tenker jeg at da er sjansen stor for at også andre også gjør det. Håper virkelig at du får den behandling og hjelp du trenger, den respekt og ivaretagelse av dine omgivelser som er en selvfølge, og at helsen din blir bedre.
Hei! Ble helt satt ut over innlegget ditt, tårene presser på nær jeg leser. Jeg kan ikke fatte hvordan du har havnet der, hvorfor kommunen lar deg være der! Det er helt sjokkerende.
Min familie har selv vært igjennom en situasjon der søsteren min fikk ms og ble sterkt satt tilbake på kort tid, og måtte kjempe med sykehus og kommune for å få oppfølging. I to år satt hun alene i en leilighet hun egentlig ikke kunne bo i pga trapper, isolert, uten noe form for behandling. Hun mistet så mye på de to årene, og var svært langt nede. Selv om vi prøvde å være der så mye vi kunne (lange avstander), kom hverdagen hennes raskt tilbake da vi var dratt for helgen. Hele familien maste på sykehus og de som skulle følge opp, men ingenting skjedde og vi følte oss helt maktesløs. Ingen penger, ingen hjelp, ingen oppfølging. Ingen som ville se muligheter. Fikk se en ny side med velferdsnorge. Men endelig har situasjonen snudd, selv om nav fortsatt ikke vil se muligheter med liten jobb evt og lignende. De fokuserer bare på uføretrygd. Jeg håper situasjonen snur seg for deg også! Jeg tenker på deg og ønsker deg alt godt <3
Du må dessverre flytte til en annen kommune…..
Lille søte vennen, hjertet blør for deg og alle andre unge mennesker som har blitt kastet inn på oppbevaring!! For det er det denne flotte solidariske regjeringen har klart disse årene de har vært ved makten- slik blir vi altså behandlet. Da min unge mor fikk hjerneslag ble hun også sendt på ett sykehjem, imellom gamle, demente, slagpasienter og unge mennesker. Det var ett sjokk å oppdage at dette er hva vi er verdt- at når man er som svakest i livet er det ikke så nøye å ivareta- for har du ikke svært ressurssterke folk med deg som kntakter presse og stiller opp i konfrontasjon med kommune- ja da er det dette du får!! Vil gråte!! Vet hvor grusomt du har det, deler videre og vil avslutte med at det ordner seg, fordi du nå har kommet ut med dine tanker og ord. Fortsett og skriv hver dag. Er sikker på at alle de fine folka som har gitt deg tilbakemelding fortsatt vil følge deg. Sammen er vi sterke
Hei
Jeg ville legge igjen noen ord her på bloggen din for å vise at det du skriver når ut til folk rundt omkring.
Jeg har lest alle innleggene dine og er sjokkert over hvordan du blir behandlet, at ikke helsepersonell ufører stell skikkelig er helt forkastelig… at du som en så ung person skal måtte bo med eldre er hårreisende. Får helt vondt av deg og det du beskriver fra din hverdag treffer meg rett i hjerte.
Stå på videre, jeg håper du får en bedre hverdag snart…
Kommunen skulle hatt seg en smekk for ikke å prioritere deg som er så ung!!! Og jeg håper at det skiftet vi har fått i regjering nå, virkelig tar tak i de kommunene som oppfører seg som om helsen til folk skal være et spill i lotto!
Har du tatt kontakt med Erna Solberg på mail?
Anita – jeg arbeider med saken … har snakket med mamma i kveld – sjekk mailen din i morgen midt på dagen… Hold ut – dette MÅ vi fixe! Du skal UT DERFRA … FORT!
dessverre helsenorge i et nøtteskall. tragisk at unge menesker skal måtte bo sammen med eldre og ofte demente menesker. jobber i yrke og synes dette er veldig vondt. Alle kommuner burde ha egne steder for unge menesker, for vi blir flere og flere unge som blir rammet.
Det her er vondt å lese. Jobber selv på sykehjem som assistent og det er en skam at folk i alle aldre og med ulike diagnoser blir feilplassert. Både for personen som blir feilplassert, men også for de som har eldre som er syke/ofte demente gående hjemme, og venter på nettopp den plassen. Håper virkelig at flere kommuner snart ser at mennesker også må behandles som individer og ikke bare samle alt på ett sted, og håpe på det “beste”. At de ser behovet for flere ulike institusjoner som gjør at folk faktisk kan føle en viss tilhørighet, og ikke bare det å være en kasteball i systemet.
Hei Anita, jeg vil legge igjen noen ord slik at du vet at du blir hørt. Men enda har du ikke blitt hørt av de som virkelig kan gjøre noe. Mitt hjerte knuste når jeg leste innlegget idag. Kan virkelig ikke helt forstå hvordan du har det. Men jeg er sykepleier selv, og vet hva et liv på sykehjem kan innebære. Stanken av urinveisinfeksjon som blander seg med den kjemiske eimen av desinfeksjon. Pilletraller. Sengetøy med “Sentralvaskeriet” printet på siden med blå bokstaver. “God morgen, får det vært et klyster idag? Nei, du ønsker det imorgen ja… Ja men da så. Hadet!” Gamle “Henriette Hansen” fra Oslos beste vest forteller deg at hun har hilst på Thor Heyerdal 1967, og dette er den 98 gangen denne uken hun er snill nok å dele denne informasjonen. Den lettyggelige maten som har en variasjonsturnus på 2 uker. Vel å bemerke risengrynsgrøt hver lørdag.
De største bekymringene for en jente på 21 år i Norge burde være: kommer det en Sex og Singelliv 3? Er Charlie Hunnam virkelig den beste for rollen som Christian i “Fifty Shades og Grey”? Hvordan skal jeg få råd til hybelleien ooog det skikkelig fine sengesettet fra Hansen & Dysvik? Kan jeg få “lurt” mamma til spandere på meg nye vintersko? Hvorfor tar det så iiiiinnmari lang tid for True Blood å komme på TV igjen? Herregud, vi må jo vite om Eric Northman klarer seg…
En ung jente på 21 år skal ikke måtte bekymre seg om hun må tigge får å få pusset tennene. Om pleieren idag tørker henne godt nok bak. Om Henriette Hansen kommer til å skravle høl i huet på henne ved middagsbordet (som forøvrig er dekket med fiskepudding, igjen…).
Som funksjonhemmet kan jeg forstå og se at utfordringene står i rekke og rad. Men å få rett på en tilpasset bolig burde ikke være en av dem. Dette er grunnen vi betaler skatt kjære medborgere. Vi betaler skyhøy skatt om en forsinkring til den Norske Stat. Ved at Skatteetaten mottar innbetalinger ingås det en avtale mellom stat og borgerne. Avtalen er at alle borgere som har mulighet til å jobbe, skal jobbe og betale skatt. Og i gjengjeld skal stat og kommune ta vare på de som ikke kan med verdighet og respekt. Så spørsmålet er, har stat og kommune holdt sin del av avtalen?
Hvis du ønsker noen og snakke med må du gjerne sende meg mail eller melding på facebook. Av og til er det godt å få snakket med noen som ikke nødvendigvis er så nære, men som kan lytte.
Stå på. Jeg anbefaller en sang, den har en ganske sterk tekst (banning og ikke spesielt pen) men den er humoristisk og fungerer bra når man er litt sint, irritert og ønsker at noen skal ryke og reise dit pepperen gror… John Oszajca – “I hate you my friend”. Når du hører på denne sangen så kan du forestille deg at du står overfor alt urettferdig og jævlig i verden, et kommunestyre, djevelen, sengelus eller den populære berta på ungdomsskolen som ingen egentlig likte, og synger dette rett i fleisen på dem. Denne sangen får meg i bedre humør når jeg føler meg nede, sint og urettferdig behandlet. Men igjen, denne sangen er noe politisk ukorrekt.
Mvh
Marie-Therese (sykepleier, student og skuffet statsborger i Kongeriket Norge). Som nå nynner på overnevnte sang…
Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de har satt en så ungt menneske på sykehjem. Men som sykepleierstudent har jeg desverre sett mange rare løsninger fra kommunen og de lederne. Jeg ønsker deg all lykke videre og håper du virkelig ikke må være på sykehjem så mye lengre. Stå på videre jente, du virker som ei meget sterk jente, ikke gi deg en vakker dag vil ting forandre seg.
Nå har jeg delt og sendt linker rundt omkring. Oppforder alle til å gjøre det samme.
Vi tenker på deg, Anita!
Hilsen nr. 2 fra Margrethe
Personer under 60 år har rett til egenbolig. Søk deg lån og bygg deg livsløpsbolig. har du oppnevnt hjelpeverge skal den hjelpe deg. Alle som har behov for sammensatte tjenester har krav på en skriftlig individuell plan for din behandling, oppfølging og hvem som er din hovedkontaktperson. få noen til å sjekke ut det for deg.
(Kommentaren under her er fra Toten)
Tverrfaglig team for mennesker med sammensatte og langvarige behov er kommunens koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringsvirksomhet.
Teamet skal:
Være et kontaktpunkt for tverrfaglig samarbeid innad i kommunen og i.f.t spesialisthelsetjenesten.
Avklare den enkelte brukers behov for habilitering/rehabilitering.
Oppnevne ansvarlig person i temaet som viderefører saken.
Medvirke til at det blir utarbeidet en individuell plan til personer som ønsker det.
Medvirke til at det blir opprettet ansvarsgruppe ved behov.
Gi veiledning ved oppstart av individuell plan og eventuell ansvarsgruppe
Veilede koordinator i individuell plan / ansvarsgruppe ed behov.
Teamet skal arbeide for at tjenestene tilbys og ytes utfra et brukerperspektiv. Tjenestene skal gis samordnet, tverrfaglig og planmessig i eller nærmest mulig brukers vante miljø. Tjenesten skal også tilbys bruker i en meningsfylt sammenheng
Og til slutt. jeg jobber på en rehabiliteringsavdeling på et sykehjem , og vi har humor- hver dag- vi prøver ikke å drepe noens livsvilje- men heller fremme den.
ønsker deg lykke til med veien videre frem til egen bolig blir en realitet
Så forferdelig ! Jeg jobber på sykehjem og kunne selv aldri forestilt meg å bo der. Ikke en gang når jeg blir gammel faktisk. Det er så tomt for stimuli, og hverdagene er så rutinebaserte. Du hører ikke til der. Ser at det er flere som har kommentert rettighetene dine, de må du ta i bruk !
Ring fylkeslegen i morgen! Det er ikkje lov å plassere unge på en sjukeheim mot deires vilje, heller ikkje ved å gjemme seg bak å gje plassen navn som “rehabiliteringsplass”. Har sjølv en multihandicappa mann, og veit at en klarer seg godt med ett par assistenter heime, og det er mykje bedre enn instutisjon!
Får tårer i øynene og vondt i hjertet av å lese dette Anita. Jeg ble selv tvunget til å bo på sykehjem i våres etter en operasjon, men det var bare 16 dager. De dagene var til dels grusomme, så jeg kan virkelig forstå hvordan dette føles… Det er skammelig at du blir tvunget til å bo på et sykehjem!! Jeg håper virkelig at det vil bli ordnet en annen løsning for deg… Ingen skal behøve å ha det slik. Du er virkelig i mine tanker…
En forferdelig situasjon du har havnet i.. Synd det skal være sånn. Stå på, ikke mist godt humør og håp. Håper det kommer en løsning på situasjonen din så raskt som mulig. Krysser alt jeg har for deg!
Kjære Anita…..æ e sjokkert over hvordan du har det, og har ikke ord. Jeg kan ikke fatte at slikt skjer i dagens rike Norge. Jeg håper av hele mitt hjerte at du snarest kommer ut fra sykehjemmet, og får den hjelp du har krav på.
Og jeg vil takke deg for ditt mot, og din viljestyrke. Ikke gi opp håpet.
Klem
Åh, du vakre sjel:((( Så forferdelig vondt å lese, dette fortjener du bare overhodet ikke! Ingen fortjener å bli hensatt slik som du har blitt! Føler så uendelig med deg og dette skal ikke få fortsette, det skal bli en fin og verdig ordning for deg. Noe annet skal ingen av oss akseptere.
Kjære Anita.
Dette er sterk lesning. Og vi er mange som blir forbanna på dine vegner. Dette er helt uakseptabelt, du er klart på feil sted, og skulle jo aldri ha vært der. At noen i det hele tatt kan plassere deg der, og lukke øynene for dette-ja, de er jo ikke kloke.
Jeg leste om deg i Budstikka, og har tenkt mye på deg siden. Du må bort derfra, og få riktig behandling for infeksjonene. Helse-Norge har skuffa på det groveste.
Jeg deler din skjebne når det gjelder de flåttbårne infeksjonene, og har måttet rømme til Tyskland for å få hjelp. At alle andre syke i Norge, andre enn de med flåttbårne sykdommer skal få hjelp til å bli friske, må jo alle skjønne er helt hinsides all fornuft.
Takk Magne, fra VG. Anita må få hjelp-dette må ut til folket, og noe må skje – NÅ!
Jeg er så imponert, Anita. At du har holdt ut. Men nå må det være nok. Du fortjener så mye bedre. Jeg krysser fingrene for at VG kan få fart på sakene.
Jeg er veldig glad for at du så velformulert deler dette med oss, og jeg ønsker deg alt det beste.
Klem fra Ann Mari
Jeg håper du kan nå frem med dine ønsker og rettigheter ved at du valgte å dele dette med verden.
Du fortjener så mye mer enn dette. Håper at det ordner seg for deg.
PS: Ikke gi opp skrivingen. Du er flink som f! 🙂
Det er den sterkeste og fineste bloggen jeg har lest.
Kjære Anita. Så utrolig smålig av Asker kommune å sende en 21 åring på sykehjem. Stå på du flinke jente.
Hei!
Jeg håper virkelig at den nye regjeringen kan bety mer for deg. De rød-grønne har kun skadet de funksjonshemmede og de eldre. De fjernet fradraget for store sykdomsutgifter som kunne bety noe for deg med ombygging av bolig samt fradrag for ekstra utgifter i forbindelse med funksjonshemming. Men nei, de rød-grønne ønsker ikke individuelle valg, de vil at kommunist-Norges NAV og kommunene skal få bestemme. Da får du sykehjemsplass, dessverre. Faktum at alle ser på sykehjemmene som det verste som finnes sier mye om kvaliteten på dette i Norge. Det er et skandale uten sidestykke hva slags av plasser de eldre får i dette landet mens resten av landet drukner i rikdommen, spesielt våre stortingsrepresentanter. Norge er den største sinke i Europa når det gjelder sykehjemsplasser.
Uansett håper jeg at du får et godt hjem hvor du kan leve et selvstendig liv med den hjelpen som du har behov for. Håper virkelig at vi får et løft med den nye regjeringen. De rød-grønne er det verste som har skjedd for funksjonshemmede og eldre den siste tida. Kona mi kan for eks. ikke besøke hennes slektninger lenger i det fjerne utlandet (trenger spesial tilrettelegging på fly) fordi AP-SV har kuttet ut reisedelen fra fradraget for store sykdomsutgifter. Vi er veldig triste og skuffet om det.
Vi deler din sorg og ønsker deg lykke til!
Dette var virkelig vondt å lese..
Skulle ønske jeg var studenten som lyste opp hverdagen din med en samtale eller bare en morsom lek!
Det er helt forferdelig at du må bo på sykehjem med eldre, i en helt annen situasjon, med helt andre behov.
Har ikke lest alt ennå, men jeg kan tippe at du også må legge deg før nattvakta kommer så nattvakta slipper kveldsstell.. kan tippe du må omgås med eldre 24/7.
Kan tippe at mange av pleierne uffer seg når du må på bekkenet..
Skulle virkelig likt å besøke deg og virkelig få sett det..
Ikke gi deg, vær så snill!
Tusen takk for at jeg får lese hvordan mine pasienter/brukere ikke skal ha det!
Hei!
Oi, dette var sterk kost!
Det er mulig jeg kan gi deg noe nyttig informasjon, fortelle om ulike løsninger (etter mange års erfaring med ulike hjemmetjenester, personlig assistanse store deler av døgnet, mv). Send meg gjerne en epost eller ring (959 95 898, best tilgj. etterm./kveld), hvis du eller familie/venner ønsker å vite om alternativer i din kommune.
Stå på og lykke til!
Magne Antonsen, VG: Kan dere ikke sette en reporter på denne saken. Gi spalteplass, om du Anita går med på det da. Slik som dette skal det IKKE være.
Fremskrittspartiet har lovet – ja tenk det – og gå i bresjen for handicappede. Nå kan vi TESTE dem. Vg- en utfordring?
Klem fra meg Anita og lykke til. Gleder meg også over konkrete råd herover.
Ja, hva sier dere i FrP til slikt …. har dere noe “guts” og by på.
Hei, kom tilfeldigvis over bloggen din; du kan bo hos meg en stund om du føler det ville hjulpet deg. Jeg er bosatt på Raufoss, borettslagsleilighet. Livsløpstandard, men med trapp ved inngangen, så det blir litt vanskelig kanskje? Men det er bare til du finner noe bedre selvsagt, og jeg vil ha, vet ikke helt, tusenlapp i måneden? For å dekke utgifter.. Bare et forslag, må jo hjelpe om man kan.
Fy søren, dette var sterk kost. Måtte Fanden sjøl sørge for en passende straff til de skruppelløse “politikerne” som har slått seg til ro med en så hjerterå, uholdbar, skammelig og uverdig løsning for deg.
Føler veldig med deg! Desverre er dette hverdagen for mange, ikke minst de som bor der fast og “hører til” der… Håper du kommer deg ut og får en bedre hverdag og et bedre liv!
Har jobbet på sykehjem og selv om det er den mest givende jobben jeg noen gang har hatt, kommer jeg aldri til å jobbe der igjen… Det er som du sier, alt er rutiner. Rutiner og tidspress, minimalt med tid til hver enkelt, ingen tid til å sette seg ned med hvert menneske og gjøre hverdagen levelig…
Har et håp om at politikerne skal forbedre forholdene for de som bor på sykehjem en vakker dag, men det blir vel med håpet siden de ikke må bo/jobbe der selv…
Som helsearbeider må jeg si jeg tok dette til meg.. det er vondt å lese din opplevelse, og det er klart det er tungt for deg. For sykehjemmene er ikke bygget for deg, tilrettelagt for deg som ung med din funksjonshemming. Du trenger mennesker som ser deg i den alderen du er i, som er på ditt nivå. Sykehjem er til for eldre, og tilrettelagt for de, med mennesker som jobber spesielt for de.
Stå på!
Kjære Anita,
det vil være en glede for meg å hjelpe deg å dusje. Ta kontakt 95989509.
Hilsen Kjersti
Det er helt umenneskelig slik du blir behandlet. Men heller ikke overraskende. Jeg har selv en mamma som er syk, og har fått god kjennskap til vårt “flotte og velfungerende” helsevesen. Håper virkelig du blir flyttet fra sykehjemmet. Du har på ingen måte noe der å gjøre. Du trenger et “normalt” liv som andre jenter på din egen alder. Stå på! Du er en flott jente! Du skriver nydelig! Jeg vil følge deg på bloggen!
Kjære deg. TAKK for at du skriver og deler med omverdenen! Jeg er en av dem som vet akkurat hva du skriver om. Den eldste sønnen min, nå 25 år, var utsatt for alvorlig trafikkulykke for 6 år siden. Han er 100 % hjelpetrengende med store lammelser, tale- og svelgvansker, men intellektet i behold. Vi bor i en liten kommune i Østerdalen. Det å bo på et lite sted, og få så store utfordringer- kan være både positivt og negativt. Det samme med å bo i by eller bynære strøk, tror jeg. Men UANSETT hvor vi bor, er det UVERDIGHETEN for et ungt menneske ved å bli plassert på et sykehjem, aldershjem eller bo-og servicesenter , som er det verste!! Du beskriver det så treffende, med at det blir som å plassere oldemor i barnehagen. Sorg, sinne, samvittighet og bitterhet blir også så stort for søsken og foreldre – og for alle som kjemper for deg. Jeg har kjempet en kamp i seks år, mye gikk bra de første årene, men det er NÅ vi strever verre enn noen gang. Nå når folk rundt oss tror “de må jo ha vennet seg til denne situasjonen nå”, og “de blir jo aldri fornøyd” osv. Dere er så mange rundt om i dette landet som sitter slik du og min sønn gjør – men vi sitter på hvert vårt sted -og kjemper hver for oss. Akkurat nå har vi sendt klage til fylkesmannen i.f.t. tilbudet her. Vi mener det er begått så mange brudd på flere lovverk, og vi har gitt kommunen så mange sjanser, men nå var nok NOK. Du må få hjelp til å klage både til Fylkesmannen og Pasient-/brukerombud. Forøvrig tror jeg vi som er foreldre/familie/pårørende og den skadde/syke – er nødt til å samles et sted, styrke hverandre – for så å gå bredt ut mot Regjering/Storting og medier. Vi er ikke synlig der vi kjemper på hvert vårt sted. At du har fortalt din historie i bloggen din, er FLOTT og STERKT. (Men man blir så sliten av å være sterk hele tiden) Når du leser alle kommentarene, ser du også at du har spredt mye kunnskap om hvordan hverdagen er – for mange unge. Og det er tydelig at dette er helt utrolig for de fleste, de tror nesten ikke det er mulig i dette rike landet.Det er så til de grader en realitet!! Ønsker at du greier å beholde motet og kampkreftene- og jeg skulle ønske vi kunne møtes. Varm høstklem fra meg.
Jeg vet akkurat hva du snakker om.Jeg har vært på sykehjem selv som rullestolbruker. Jeg brukte deler av erstatninga til å bygge om huset så jeg bor hjemme nå og håper jeg dør før jeg havner på sykehjem igjen,Jeg er 63år. det er vanskelig å gi råd,lån penger bygg om hjemmet eller kjøp hus på ei flate og bygg om.Min erfaring er at kommuner gir blaffen i dine rettigheter allier deg med media, vær sint, ikke gi opp,husk det er mange ledere som vil tjene penger på deg.Jeg har funnet ut at dess mindre jeg har å gjøre med kommunale ledere,dess bedre har jeg det.
mvh palle
Kom på et råd nå:flytt til en annen og bedre kommune
mvh palle
hei anita. utrulig trist å lese din historie. at du har det slik i kvardagen .virker helt utenklig. denne plassen er heilt feil for en person i den beste alder, dette er ikkje rettferdig. har ikkje ord, sjokka.. er flau over helsenorge.
er sjøl lærling på sjukeheim. å det første vi lærer er livskvalitet til folk, respekt, omsorg å menneskeverd. dette er heilt utenom det som er rett.. du traff meg i hjertet med din historie, og du er utrulig sterk som vil dele dette med norge. stå på, du har mange som støtter deg å vil hjelpe 🙂 håper det beste for deg 🙂 skulle gjerne ha hjelpt deg men bur langt unna. masse lykke til 🙂
Håper du kommer vekk så fort som mulig. Hvorfor kan vi ikke starte den første institusjonen for ungdom? Om du kommer 150 mil unna der du bor så vil du allikevel være sammen med folk på egen alder, pleie på et sånt nivå må ikke være et krav om at det skjer i kommunen eller fylket. Jeg tror ungdom i en slik situasjon heller vil flytte 200 mil enn å bo på et gamlehjem i hjembygda. Ja til et nasjonalt senter for ungdommen nå.
Det er kjempebra at du deler din historie, men trist å lese denne. Jeg trodde at vi var kommet lenger i Norge – håper at de som er ansvarlig for at du ikke får den hjelp du skal ha lærer seg en lekse, jeg tror du kommer deg videre og får bedre dager, du evner å si ifra og det er bra. Når du skriver slik som du skriver setter du fokus på viktig sak, også for de som eventuelt er i lignende situasjon, men som ikke er i stand til å si ifra. Lykke til videre og fortsett med å skrive.
Delte, som en del andre, dette blogginnlegget på Asker kommunes Facebook side.
Håper du får det bedre SNART!
Skikkelig dumt det der at du må bo på sykehjem som ung. Slik må unngås og det burde faktisk vært et tilbud for unge funksjonshemmede som trenger hjelp og riktig bolig. Og det andre er at det er eldre som ikke får plass på sykehjem enda de er senile eller har andre problemer som gjør at de ikke greier seg selv alene hjemme. Og ektefellen må slite seg ut for å ta vare på dem. Slik skal det ikke være. Lykke til, jeg tenker på deg!.
Forferdelig trist at du skal ha det sånn. Krysser fingre og tær for at kommunen din finner en rask løsning! Flott at du deler dette med andre, for dessverre finnes det flere som har det som deg. Ønsker deg lykke til, tenker på deg <3
Jeg gråter med deg,hva kann en ellers gjøre i et av verdens rikeste land?
Oi, for en fantastisk blogg!! GLEDER MEG MASSE til å følge deg videre! Jeg er vernepleier, og du er inspirerende 🙂 Stå på, du er rå! 🙂
Tårene renner når jeg leser bloggen din. Veldig sterkt det du skriver. Alle som jobber med helse burde lese dette. Veldig vond, men viktig lesning!
Wow. Håper alt ordner seg for deg! Du fortjener mye bedre enn dette!
Andrea: Tusen takk for det, Andrea!
Kanskje du skulle se litt på vår video? Vi driver et rehabiliteringsenter for norske funksjonshemmede som deg! Men i Thailand! Her kan du å hjelp,hvis du og kommunen vil!
Å herregud stakkars deg!! Har hørt sånne rykter før, men at du føler deg sånn er jo svært alvorlig!!! Håper du får det bedre, har du prøvd å snakke med familien din da? De kan jo hjelpe deg med å klage, og å få deg fraflyttet bort???
Mia: Jeg er glad mange i helsevesenet allerede har lest mine ord, og jeg håper jeg når ut til enda flere. Håper du følger videre.
Oskar Jørgensen: Spennede! Dessverre er jeg alt for syk til å takle en slik reise.
Anonym: Selvfølgelig har jeg det. Vi har kjempet i flere måneder.
Cecilie og Marte aka sprekfise: Så koselig å høre! 🙂
H.R.G.: Det kan du spørre om. Håper du vil smile med meg og når jeg vinner frem!
Lene: Takk for det!
Mor Simensen likes an article.
jeg arbejder selv på plejehjem….dette er under all kritik at du skal havne der…der er ligestillende i samfundet…disse ligestillende er ikke på plejehjem…kollektiv for unge…bo for unge som får hjælp af udekørende…i danmark accepteres ikke dette…man kommer på plejehjem når man er klar til det eller eks…koma patienter der intet liv har end god og kærlig pleje…dette er direkte usmageligt…mange varme knus fra mig til dig 🙂 ♥
Magnificent goods from you, man. I’ve remember your stuff prior to and you’re simply extremely great.
I actually like what you’ve acquired right here, certainly like what you’re saying and the
way wherein you are saying it. You make it entertaining and you
still take care of to stay it smart. I can not wait to
learn far more from you. This is really a great web site.