Ærlig. Jeg har livsglede. Livsmot. Livslyst. Smil, latter, positivitet. Små gleder er store gleder. De små tingene er de store. Den gule sommerfuglen som fløy forbi, vindens kjærlige hånd som stryker over kinnet.

Jeg gråter, jeg er redd. Et anfall stjeler kreftene dine, smertene i kroppen har stjålet biter av deg på kveldene tidligere. Kroppen er så sliten,- hvert eneste hjerteslag kjennes i hver en del av den. Virkeligheten er ikke pen, funksjonshemningen er ikke glamorøs. Den er omfattende, den er slitsom, den er jævlig. Ærlig.

Ærlig. Skriving og kreativitet; jeg er dyktig. Jeg har gode idéer, jeg kan mye. Jeg skaper, jeg gjennomfører. Jeg har en helvetes bra ståpåvilje. Jeg har en jævlig sterk kampvilje.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har bedt om å få slippe å leve slik mer. Om å slippe å lide. Jeg har bedt om å bli hentet, jeg har sagt at jeg er klar. At det er nok. Jeg har gitt mitt alt, jeg har stått på, kjempet, og forhåpentligvis forandret en liten del av noens verden på en eller annen måte, men jeg har ikke villet mer. Ærlig.

Ærlig. Jeg gjør egenøvelsene mine. Jeg har mål,- jeg skal bli bedre. Funksjoner skal tilbake. Intensiv rehabilitering skal være jobben min så lenge som mulig. Jeg gir meg ikke. Drømmer om fremtiden. Håp og ønsker. Jeg skal bo for meg selv. Assistenter, selvstendighet, frihet. Drømmer om kjæreste, bryllup og barn. Min familie. Uavhengig av funksjonsnivå.

Jeg er redd for å bli alene. Redd for å ende opp uten noen. Jeg er redd for å bli ensom igjen. Tomheten, sorgen, verdiløsheten. Utenfor livet, på siden av de andre. Redd for at ingen vil ha meg, redd for å bli glemt av flere. Nyhetens interesse har lagt seg for lenge siden. Ærlig.

Ærlig. Jeg er bra. Åpen, inkluderende, omsorgsfull. Empatisk. Jeg er lykkelig. Gleder meg til hver treningstime. Liker øvelsene, liker menneskene som jobber med meg. Gleder meg over tiden med dem. Hvert minutt. For det meste. Jeg ser andre. Ser, observerer, lytter.

Jeg er sliten. Frustrert, sint. Jeg har alt for mange vonde minner. Alt for mange tøffe opplevelser. Alt for mye å skulle ta innover seg, alt for mye å fatte. Så mye nytt, så mye å akseptere. Så mye jeg alltid må takle. Sykehus, sykehjem, ambulanser, anfall, medisiner, overvåkning, intensiv, hjerte-lungeredning, nesesonde. Jeg er redd for at jeg aldri vil kunne spise igjen. Hjertet blør, hjertet knuses i tusen biter. Hjertet lappes sammen, jeg overvinner monstrene igjen og igjen. Jeg har vært igjennom alt for mye. Lei, oppgitt. Vondt og sårt. Ufattelig. Ærlig.

Jeg er lykkelig. Jeg er knust. Jeg er modig. Jeg er livredd. Jeg er sterk. Jeg er svak. Jeg vil vinne. Jeg vil gi opp. Jeg vil leve. Jeg vil det skal være over. Jeg er smil. Jeg er tårer. Jeg er latter. Jeg er gråt. Jeg er bare et menneske. Jeg er menneskelig.

Ærlig.