Bladene er så fine utenfor her. Oransje danser de med vinden mot den lyseblå himmelen. Jeg ser litt av dem, de små og få trærne på plassen utenfor her, fra sengen min. Endelig noe annet å se på. Naturens vakre forandring.
Skarpt rødfargete blader på en hekk med svarte bær. Hekken ved siden av har allerede mistet alle bladene sine. Tynne greiner stikker i alle retninger. Naken, åpen. Ubetydelig. Vakker og frodig skinner den andre i lav høstsol. Stolt viser den seg frem; bladene glinser. Kontrastene. Samme art, ulik skjebne.
Rundt neste sving kommer trærne med ferskenfargete blader frem. Sett innenfra og ut er de utstilt med mørkegrønne grantrær på andre siden som bakgrunn. Sett fra høyden blir det naturens maleri. Det er behagelig for øyenene å se på. Det gir ro. Blafrende blader, friske farger. En sårt trengende stimuli blant hvite vegger og hvitkledde folk. Rommet mitt er allerede dekorert i barnetegninger i glade farger, bilder, og mine egne malerier. Endelig får jeg oppleve noen av utsidens farger også.
Frisk høstluft, gode solstråler. Vinden som stryker over kinnet og danser over kroppen. Vinden som røsker litt, som gjør deg levende. Jeg ligger i stolen og puster inn det frie. Dypt ned i lungene strømmer den gode luften, og ut kommer den innestengte, oppgitte luften. Jeg fylles med nytt pågangsmot.
Studenten og jeg var ute igjen i dag. Ute på plassen i midten av dette gigantiske bygget. Bocciamatch nummer to. Slo jeg deg sist? Det er deilig å komme seg ut; gjøre aktiviteten vi uansett skulle gjort, på en litt annen måte. Det er godt at studenten er her, jeg trives med vedkommende. Vi er like gamle, på hver vår side av livet. Det er så stort for meg å få være med studenten, og bare det gjør at jeg kan føle meg litt teit. Som lillebror som endelig får lov til å leke med storebror. Det sier litt om hvor mye jeg trenger det. Latter og en high five etter en endt kamp. Første til fem. Jeg vant.
Etterpå trillet vi en tur rundt bygget før jeg måtte tilbake i sengen. En rolig tur, litt rolig snakk. Jeg vil så gjerne ha noe interessant å komme med. Men hva har jeg å si som ligger her, mot studenten som er ute i livet? Studenten tenker nok ikke sånn, jeg håper ikke det. Kanskje lærer jeg bort noe, kanskje er jeg faktisk interessant og bra nok som den Anita jeg er akkurat her og nå.
Ved siden av meg i stolen lå mobilen. Jeg så på den at det kom flere og flere mail. Mail fra dere som leser og som kommenterer. Mail fra alle som har reagert på min historie i dag, som viser at jeg blir hørt. Som viser at jeg når ut, og inn til folk. Blant fargerike blader, i frisk luft, og lave, lyse solstråler sendte jeg en stor takk til dere alle. Rørt, overveldet, glad. For dette er meg, og dette er virkeligheten. Og jeg håper jeg kan gjøre en forskjell.
Du skriver så godt! Jeg beundrer deg. Og heier på deg!
Kjære deg. Nå har jeg lest gjennom bloggen din, og selv om jeg uffet og ropte og bannet mens jeg leste så blir ord så fattige når jeg skal kommentere. Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg.
Din historie er så bak mål som det går an – jeg får vondt inni meg når jeg leser alt du har gått gjennom. Og fortsatt gjør.
Det er ufattelig trist med slik behandling, og jeg sitter her og lurer på hva man kan gjøre for å hjelpe? Noe må det vel være vel? Tv? Flere aviser? Ett eller annet som kan gi fortgang i saken. Sunnaas må vel absolutt være plassen vel?
Jeg blir engasjert, mye fordi jeg selv har følt på kroppen det med dusjing, hårvask i senga, hjelp med bekken.. hvor utrolig lita man føler seg når man må ha hjelp til slike ting.
Samtidig virker du positiv og åpen. Og så ærlig og tøff til de grader som det går an.
Så utrolig godt at du har mamma’n din. Hun er din støtte i ett og alt. 🙂
Stå på med bloggen din, Anita. Få ut alt du tenker, og la oss lesere være med deg.
Du er ei utrolig flott jente! 🙂
Jeg beundrer deg, du fortjener virkelig ikke å sitte inne på et sykehjem, fullta va eldre og demente, du burde og jeg jeg håper inderlig på at du får en bolig som er tilrettelagt for deg, for det har du rett på. Jeg er selv lærling i helsefagarbeider yrket, og har møtt på mange forskjellige personer, nå er jeg lærling på en PU bolig med noen unge og noen som er i 40-50 års alderen som har forskjellige behov, utrolig nok syntes jeg helsenorge er en stor skuff. jeg har nå lest bloggen din og syntes du skriver velig fint!! skulle ønske du fikk noe som var ditt eget, en bolig med base eller tilrettalgt hjemme så du kan bo med dine nærmeste med hjemmesykepleie. Jeg får frysninger og blir sinna på helsenprge når jeg leser din historie og dine opplevelser. BE STRONG, aldri gi opp! jeg er sikker på at det er mange som leser bloggen din, følger din hverdag og ønsker alt godt for deg og dine! skulle ønske du fikk et så normalt liv som en på din alder har! Være ute, kunne komme seg rundt selv, evt ved hjelp av en rullestol osv! dette er sterkt gjort, jeg beundrer deg !! finn ut hva du har rett på, stå på ditt og få det du har rett på! du er ung, norge trenger deg og det er ikke du som skal tilpasse deg livet, det er omgivelsene rundt deg som skal tilpasses!
Klemmer fra meg, jeg ønsker deg alt godt og vel!
Kjære Anita!
Etter å ha lest gjennom innleggene dine, kjenner jeg en fortvilelse av hvilken behandling du får. Hjertet mitt gråter. Og likevel er du en så utrolig sterk person. Du virker som en helt fantastisk person. Du smiler, du ler..bare det er fantastisk! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg ville så gjerne gjort noe for deg. Gi deg en dag med full av meninger, aktiviteter, liv, morsomheter. Alt som innebærer å være ung. La deg få leve, uten at funksjonshemningen skal være noen hindring. Du gjorde virkelig et sterk inntrykk på meg, Anita. Og sitter her med tårene i øyekroken. Det finnes så utrolig mye bra ressurser, tilpasset til den enkelte. Du kunne fått det så mye bedre. Jeg blir så utrolig lei meg, av å tenke på, at du bor på et sykehjem. Jeg kunne så inderlig ønske at det er noe jeg kunne gjort, for å bedre tilværelsen din.
Og jeg vet med 110% sikkert, at den behandlingen man får er ikke alltid bra nok. Det vet jeg med sikkert da jeg selv jobber i denne bransjen. Det at jeg kan kunne hjelpe noen, gir meg så utrolig mye mening. Det å bedre dagen for noen, og se at det er noe de setter pris på. Det bedrer hverdagen min. Kunne ikke takket nok for de følelsene jeg sitter igjen med hver dag jeg går hjem. Det samme har jeg lyst til å gi deg, Anita. Du er vakker. Du er begavet. Du er sterk. Du har personlighet som ingen andre har. Du er tøff. Jeg beundrer deg virkelig, Anita! Du får min støtte! Jeg heier på deg!
Mange klemmer fra meg! Ønsker deg alt godt og et fantastisk, verdifullt og meningsfylt liv!
Kjære Anitha!
Gud for en tøff jente du er! Jeg har inatt lest hele bloggen din (da jeg jobber nattevakt innenfor helsesektoren) og jeg blir både sjokkert og imponert. Sjokkert over hvordan du har blitt behandlet fra starten av det hele, og imponert over DEG!
Du skriver fantastisk godt, og bare det at du holder humøret oppe og ser fremover… jeg har utrolig stor respekt for deg. Stå på, spark livets fu og ikke gi deg!
Sender deg masse gode tanker, vil følge deg videre. Du er utrolig sterk! <3
Du MÅ aldri tivle på om du gjør en forskjell, for det gjør du! I tillegg er du en utrolig flink skribent. Denne bloggen har i løpet av noen få dager blitt min favoritt. Stå på jente, du er herlig!
Så flott at saken din blir lagt merke til, og at bloggen din blir lest! Stilte deg noen spørsmål i går, og fikk svar på det ene i blogginnlegget “Høsten.” Slik jeg forstår det, kan du snakke. Da lurer jeg på hva pleierne svarer deg når du påpeker at de ikke utfører god nok hjelp som det å få tørket deg tilstrekkelig?
Hei Anita!
Takk for at du deler med oss alle sammen. Din historie og stemme er veldig viktig i kampen for verdighet, etikk i helse – og omsorgssektoren og kravet et hvert menneske har til egenverd, autonomi og livskvalitet! Det er dette som enhver bachelor student i sykepleie eller vernepleie blir bombardert med i studietiden. Så her har vi fagpersoner et kjempe ansvar når vi står med bachelorgraden i hånden. Dette skal de nyutdannede være drillet i og de erfarne være eksperter på, og dette skal vi praktisere, selv i en stresset hverdag og økonomisk trang kommunevirkelighet. Jeg føler med deg, og håper for din del at dette straks løser seg til det bedre for deg. Du har loven på din side, og hvis du ikke har det krev en IP. Den kan hjelpe. Takk igjen og du har virkelig skaffet deg enda en trofast leser. Så flink som du er til å skrive og ordlegge deg kan du nå langt. Kanskje helt inn i helse og omsorgsdepartementet? Så ikke mist motet, selv om det oppleves som et mørke, viser du at du har en enestående kraft gjennom det du skriver😄
Hvis jeg kunne ønsket meg en ting, så måtte det vært at du fikk komme hjem, er du føler deg hjemme <3 Leste brevet ditt igår, og det rørte meg så utrolig mye.. Det var så vondt å lese at du vantrives der du er.. SÅNN SKAL INGEN HA DET! Men du virker som en sterk jente tross alt, og jeg tror og håper at du får viljen din. Ikke gi deg 😉 Og ikke minst hjelper du nok mange andre der ute, som er i samme situasjon. Og sammen blir dere enda sterkere <3 Home Is Where Your Heart Is <3 Varme klemmer fra ei som bryr seg
Hei Anita!
Takk som deler og setter livets verdier i perspektiv. For det er det du nettopp gjorde for meg. Det er så lett å glemme de små tingene, som faktisk betyr noe. Som for eksempel det å nyte synet av høsten som er så vakker og som rett og slett har gått meg hus forbi, fordi jeg har hengt meg opp i andre små bagateller som ikke betyr noen verdens ting. Eller andre ting som å ha en snill mor som gjør alt for at barna deres skal ha det best, uansett hvilken situasjon man er i. Er skummelt med tanke på hvor lett det er å ta det forgitt. Viktig å sette prise på det som faktisk betyr noe.
Jeg har lest forskjellige blogger i snart 3 år og aldri kommentert på noen av dem. Men denne gangen følte jeg virkelig at jeg ville si noe. Har lest alt du har skrevet til nå, og sitter igjen med et enormt inntrykk. Jeg fylte 22 år på tirsdag. Så for meg å lese dette om din hverdag føles så nært siden vi er jevnaldre, men gud så langt unna. Unner ingen å oppleve å bli så syke. Men unner alle å være så positive som du. Du er virkelig en å se opp til og jeg skal tenke på deg når jeg føler at dørene er stengt for meg. Klarer du, klarer jeg.
Ønsker deg alt det beste og sender mange gode tanker din vei. Du har virkelig vært en inspirasjon for meg, og det første jeg skal gjøre er å sette meg ved vinduet i fem minutter og nyte alle fargene på trærne utenfor.
Hei!
Du skriver utrolig bra, så bra at du bør bli forfatter 🙂 Har lest igjennom bloggen din, og det er trist at ingen i helsevesenet enda har skjønt at du hører hjemme på Sunaas… Stå på, alt ordner seg til slutt, og er det ikke bra enda, er det heller ikke slutten:) Du må være utrolig sterk!
Du er utrolig sterk som deler dine erfaringer! Og jeg håper virkelig ikke at det faktum at du ikke føler deg like fri som studenten, gjør at du føler deg mindre verdt! Det er du ikke!
Jeg forstår godt din frustrasjon, selv om det er vanskelig for å meg å sette meg i din situasjon. Jeg kan fort ta for gitt å gjøre små dagligdagse ting.
Jeg håper virkelig din situasjonendrer seg, og du får et liv hvor du føler deg verdig. Du virker som ei fantastisk sterk jente, som har blitt fort voksen. Det er så fælt å høre at du blir satt på sykehjem, men jeg vet dette dessverre er en realitet. Jeg er selv student, som vernepleier. Jeg skal inn på sykehjem nå i praksis. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg møtte en på min alder der. det er så urettferdig og feil.
Heier på deg, og vil gjerne følge deg videre! 🙂
Heisann:)
Eg e ei 22 år gammal jenta, utdanna helsefagarbeidar, og hadde nåken mnd på sjukeheim i læretia og som helgejobb.. mn eg stakk derifrå så fort eg konne, for det va altfor stille og rutinert for meg.. mn eg konne rømma, det kan dessverre ikkje du!
Som helsefagarbeidar e dt kje ofta man stelle og pleie unge mennesker på vår alder, mn det skjer.. og når dt skjer, så e dt så lett for å tenka at man stelle ei eldre dama som ikkje har konna stelt seg sjøl på 10 år.. altså man ser ikkje mennesket bak pasienten… Som pasient så e dt ein av dei største ydmjukelsane! Som helsepersonell e dt nåke av dt versta man kan gjer! Eg har sjøl kjent på den krenkelsen av å vær pasient på sjukehus, så eg gjere det eg kan for å bruka den erfaringen i jobben eg gjere.. mn et har alikavell lært, det e din og andre i samme situasjons stemmer me trenge å høyra! No jobbe eg på sjukehus, og me sende folk t rehab fleire gonger i veka, av og til veldig unge.. Me kjempe hardt for å få folk på alt anna ein sjukeheim, mn med din historie i bakhåve så ska eg bita meg fast!
Du e ei livlige jenta som vandre i ein ørken, det e kje så møkje å formidla, fordi det e bare sand.. så du fortelle det du ser, føle og tenke.. ting me ikkje sjøl tenke på å setta
pris på i kvardagen, mn som du gir oss nye refleksjonar på!
Du kjempe ein viktig kamp, og du e eit viktig talerøyr for andre i same situasjon. . Og du gir eit viktig budskap og inspirere oss som jobbe i helsevesenet!
Takk, Anita!
Klem og varme tankar sendes! <3
Håper du har det bra! Vær positiv, for dette skal du klare. Dette skal VI klare, sammen!! Et tips som har hjulpet meg veldig mye, hør mye på musikk. Jeg hører veldig mye Justin Bieber:) Det høres kanskje veldig teit ut, men PRØV det! Jeg lover at det hjelper<3
Hei Anita!
Jeg ble så glad når jeg nå oppdaget at du ligger på topplisten. Så bra at folk legger merke til deg og at du får delt din historie med så mange. Jeg tenker ofte på deg og kunne ønske det var noe jeg kunne gjøre. At det var noe som kunne gjøres. Jeg ville så gjerne at du skulle bli bedre, og da var det utrolig tung å høre at ting bare ble verre og verre.. Du fortjener så mye bedre enn dette <3
Jeg tror ikke at noen andre her i verden kunne taklet dette så godt som deg. Tenk å kunne ha ett så stort og fint smil når ting er så vanskelig. Du er så sterk! En av de sterkeste menneskene jeg kjenner. Jeg håper så inderlig at ting blir bedre snart, det fortjener du virkelig <3
Jeg har så mye jeg kunne tenkt meg å dele med deg nå, men har tenkt at du sikkert har mer enn nok å tenke på for tiden. Og at du trenger tiden du får til å slappe av og samle litt krefter. Du må gjerne ta kontakt på facebook om du har energi til overs og trenger noen å snakke med. Jeg er her for deg <3 Stor klem!
Hei Anita! Jeg har lest alle dine innlegg og sitter igjen med så mange tanker og følelser! det er sterkt og følelsesladd å skulle prøve å forestille seg hva du går igjennom… Du er så utrolig sterk! jeg holder på med en utdanning i sykepleie, og bloggen din åpner så mange dører til refleksjon! jeg håper du fortsetter å skrive så ofte du kan. Jeg ønsker deg alt godt, stå på!
Du skriver så innmari bra, levende og flott. Setter følelsene våre i sving. Dette har du talent for:-)
Ønsker VIRKELIG at jeg kunne hjulpet deg! Hadde jeg vært pleier hadde jeg gjort alt for at du skulle hatt det bra! Jeg hadde hjulpet deg å dusje når enn du måtte ønske det! Dette du skriver er helt uhørt. Enn at du blir behandlet slik, du er et år eldre enn meg og blir behandlet sammen med oldeforeldre. SYKY urettferdig. Stå på <3 Du er sterk! Virker også som en utrolig flott person!
Kjære deg!
Takk for at du deler. Det gir så mye å lese det du skriver. Jeg har en jobb hvor jeg jobber med mennesker som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen. I morgen når jeg går på jobb skal jeg hjelpe dem med enda litt mer iver, oppmuntring og glede.
Ønsker deg alt godt videre. Stå på!
Min kjære Anita!
Bloggen din har blitt min nye favorittblogg. Du skriver så utrolig bra – og innholdet er dessverre også høyst aktuelt. Det er mye ved din situasjon som er helt forferdelig, men jeg prøver alltid å lete etter noe positivt i alt – og vet du…..jeg fant en hos deg også. Hvor utrolig heldig du er som har evnen til å skrive ned og fortelle til omverdenen om det som skjer deg. Jeg er ikke spesielt klarsynt men at denne bloggen blir utgitt som en type bok eller at du kommer til skrive en bok med ett annet innhold og vil bli en meget anerkjent forfatter det føler jeg meg overbevist om. Ønsker deg alt godt og hils så mye til den fantastiske mammaen din <3 🙂
sender gode og varme tanker til deg, Anita! Måtte alt bli bra
Hei Anita!
Har lest gjennom alle innleggene dine nå. Blir på gråten av å lese hvor fælt du har det.. Du skal ikke være på sykehjem!! Det er jo bare helt feil!!! Og jeg håper så inderlig at du ikke mister motet, til du blir flyttet. For du skal vekk derfra!! Ikke mist det håpet! Jeg håper hvertfall at det kan skje innen året er omme! Det kan ikke fortsette slik, og det at jobben noen av pleierne gjør ikke blir gjort skikkelig, det gjør meg så sint! De burde ikke vært i det yrket i det hele tatt.
Varme klemmer til deg! Håper vi som leser bloggen din nå kan gi deg litt smil og støtte i kampen. Aldri gi opp! <3
Jeg heier på deg! Så sterk du er! Å klart har du noe å gi og noe å lære studentene, men også andre medmennesker som du når gjennom bloggen din 🙂 Du er en skikkelig tøffing 🙂
Anita, du skriver helt fantastisk bra. Forfatteryrket er noe du godt kunne tygd litt på – du har absolutt språket på plass!
Det du skriver om er også utrolig. Utrolig trist og utrolig sterkt. Det er viktig for oss bortskjemte mennesker som sitter i sofaen hjemme og leser dette å innse hvordan realiteten i helsenorge er. Du gjør en utrolig viktig jobb her Anita – og alt du deler viser hvor flott og åpen jente du er!
Beste ønsker videre, og håper ting ordner seg for deg 🙂 God klem og god helg <3
Åh, du er så fin. Aldri slutt med å sette ord på tankene dine<3
Jeg har nå lest gjennom bloggen din, og synes du skriver helt utrolig! Du er virkelig en sterk jente!
Jeg er selv sykepleiestudent og ble veldig tankefull når jeg leste innlegget om dårlig hygiene nedentil, det er noe som er et stort problem når det gjelder ufaglærte og den slags. Denne bloggen og dine innlegg har fått meg til å tenke helt annerledes på pasientene mine, og hvordan man skal behandle pleietrengende som ikke klarer å utføre de grunnleggende behovene på seg selv. Jeg kan med hånden på hjertet love at jeg skal bli en av de sykepleierene pasienter ønsker skal komme på vakt!
Jeg har selv opplevd dårlige sykepleiere når min mormor lå på sykehus, jeg også tenkte at jeg håpet den og den personen kom på vakt så jeg visste de stelte godt med mormor.
Du er ufattelig sterk, stå på! Dette klarer du 🙂
Kristin: Tusen takk for gode ord! Jeg blir helt overveldet av all støtten, og vær du sikker at dere som leser og skriver til meg gir meg smil. Dette har vært min og mammas kamp i det stille, og tro meg; vi har vært høyt i systemet for å bli hørt. En endring må skje. For meg, og for andre unge på sykehjem. I mens tar jeg vare på meg selv som best jeg kan. Takk <3
Henriette: Tusen takk for det.
Merete: Tusen takk for gode ord! 🙂
Siri: Tusen takk for det! Å skrive er en av mine styrker. Det er sånn jeg får ut ting på, og når jeg har skrevet og fått det ut fylles jeg med nytt pågangsmot.
Dette er realiteten. Uten filter. Tusen takk for gode ord! <3 Jeg håper jeg kan få fokus på dette som vil føre til en endring for alle de andre som meg, og de som måtte komme etter. God helg til deg og 🙂 Forløpig er det ikke noen endring i min sak.
Linda: For en god kommentar, tusen takk. Det skal jeg ikke 🙂
Ellinor: Tusen takk for det! Å skrive er noe som er viktig for meg og noe som hjelper meg til å fortsette kampen. Få det ut, inn med nytt pågangsmot.
Da har jeg allerede bidratt med noe. Jeg er glad du har forstått og ønsker, og kommer til, å ta med dette i jobben du gjør. Nå er de ikke ufaglærte de som ikke gjør som de skal her, tro det eller ei. Noe så intimt og sårt som å trenge hjelp til de grunnleggende behovene som dette, burde være noe av det viktigste å vite hvordan man skal håndtere på best mulig måte og å sørge for at det gjøres skikkelig. Takk for at du vil gjøre en forskjell 🙂
Og ja, mamma er lettet når en av de beste tre er på jobb!
Tusen takk 🙂 Jeg lover!
Du skriver så vakkert og levende!
Masse lykke til videre, du er sterk<3
Anne Marie: Så utrolig gøy å høre! Jeg setter stor pris på de gode ordene dine, tusen takk! Jeg er glad du følger meg. Dette er et aktuelt tema, og jeg skal bidra med mitt! Og du, det at du er overbevist om det er et enormt kompliment og det skal jeg ha med meg 😉 Tusen takk igjen, og hun hilser tilbake <3
Maiskake: <3
Celina: Tusen takk for det! <3
Lena Marie: Takk for at du leser, og takk for at du gjør en god jobb for dine brukere!
Emilie: Det er godt du ville gjort en forskjell om du var pleier. Del historien min, la andre lære. Tusen takk, Emilie.