Det vonde fraværet

27.mai fikk jeg operert inn PEG. Jeg måtte gjennom en større operasjon enn vanlig, ettersom de måtte flytte på tarmene mine for å i det hele tatt kunne plassere PEGen. Mine tarmer ligger nemlig foran magesekken.

Det ble en jævlig start på det hele, som har ført til at jeg enda har et hatforhold til den. Det kommer seg, men det er ikke godt. Det var en del problemer i forhold til den, og det var det vonde ved at ingen ville høre på meg og smerten min. De to operasjonssårene hadde avtagende smerte, mens smertene rundt PEGen økte. En tur på sykehuset, etter nesten en uke i helvete, endte med at PEGen måtte dras ut 2 cm grunnet at den var festet alt for stramt. I tillegg hadde jeg nå fått en infeksjon.

En oppblåst mage som fikk meg til å se gravid ut, to operasjonssår hvor det ene verket mer enn det andre, og en PEG så smertefull at jeg gråt i over en og en halv uke i strekk.

Jeg har ikke klart å skrive, jeg har ikke klart å forklare. Jeg er i en alvorlig situasjon nå, men jeg ønsker å få skrevet alt ut en dag. Det må ut.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg