En jentes stemme

Er du alene? En øy, mørkeblått hav. Ingen land i sikte. En stekende sol, en skrikende fugl i det fjerne. Ikke en sjel å se. Knall blå himmel som et uendelig teppe over deg. Er du alene?

Ser de deg? Båter kommer til, stemmene summer. Du er ikke lenger alene på øya. Folk. Profesjonelle. De sprer seg rundt. Ingen hånd på din, ingen arm rundt deg. Du ser dem. Ser de deg?

En kamp for livet. Et steg inn i en ny dag; inn i det ukjente. Et fall bakover, ut av det ukjentes dører, inn i et stormende hav. Selv når du ligger nede, er du oppreist inni deg.

Hva er du verdt? En livbøye i sjøen, et tau i klatreveggen, en trygg sti i den villeste skogen. Forsvant de? Du druknet, du falt, du gikk deg vill. Hvor lenge hadde de vært borte? En hånd til din, sammen side om side. “The world is just illusion“? Hvor mye er du verdt?

Tappet for krefter. Nedbrutt. Bokstavelig talt. Kampen for å snu nedbrytningsfasen i kroppen; for å få næring. En helvetes surrealistisk forjævlig kamp. Det er jeg og VM. Kamp på kamp på kamp på kamp.

Det er nå kroppen ofte nedprioriterer den livlige jenta, og gir det den har til de indre organene og reservelagrene. For hva er du uten dem? Det er nå når en pumpe konstant pumper næring inn i årene dine, at du må jobbe for å ta vare på den du er. Du; personen. For jeg var bare ei som kjempet seg ut fra sykehjemmet, kjempet seg til den beste plassen for en best mulig rehabilitering, som svømte gjennom alle bølger,- hvor enn store de måtte være, som jobbet hvert øyeblikk av hver en dag for å nå målene med rehabiliteringen,- for å gjenvinne, og for å ivareta, funksjoner.

Og nå er jeg her. Og jeg gjør alt jeg kan. Jeg har gjort alt jeg kan. Skulle ikke mitt store kart av kamper jeg har kjempet hele veien, være av betydning?

Er du alene? Det er kaldt. Ser de deg? Det er mørkt. Hvor mye er du verdt?

4 kommentarer

Siste innlegg