På vei i ambulanse til Ringerike sykehus, mandag 30.juni:

Sliten, nedbrutt. Kroppen har bare blitt mer og mer brutt ned, og det har kjentes ut som om jeg var i ferd med å kollapse hver øyeblikk. Næring er sårt trengt:

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Første pose med total parenteral ernæring (TPN, næring som går direkte inn i blodårene), kabiven, er hengt opp:

TPN er svært sterkt for årene, og etter én dag har den første åren takket for seg, og en ny må overta jobben:

To av de fineste menneskene jeg vet om, og har i livet mitt, kommer på besøk hver sine dager. Den ene med en geit til meg,- som jeg elsker!, og den andre kommer med verdens nydeligste lille gutt; som er bra heldig med mammaen sin:

Onsdag 2.juli blir jeg flyttet til Ringerikes avdeling i Ål, Hallingdal; Hallingdal Sjukestugu, i akkurat denne ambulansen som jeg ser på fra det nye rommet mitt. En lang tur vekk fra alt og alle, og jeg føler meg lost oppi dalen; og aller mest har jeg lyst til å bli med dem tilbake:

Pose etter pose med kabiven går inn, og parallelt begynner sondemat å bli tilført i PEG på svært lav hastighet. Etterhvert skal kabivenen tas bort, og kroppen skal igjen klare seg på sondemat og næringsdrikk. Jeg er utslitt, og prosessen er tøff:



Det er ikke kult å se at klærne henger på kroppen..:

Tidlig morgen onsdag 9.juli går siste pose med kabiven inn. Men denne gangen nøyer den seg ikke med å bare gå i åren, men finner veien direkte ut i vevet. Armen blir svært stor og rød, og smerten er nærmest uutholdelig (og den er enda ikke 100% bra igjen):

Med underernæring følger en del klassiske symptomer,- hvorav hårtap er ett av dem. Mamma plukker opp mye hår, men heldigvis har jeg enda litt tynt hår på sidene som kan dekke over litt:

(Jeg kommer til å se ut som en gammel mann snart…)