Velkommen tilbake, til meg selv. «Hei, bloggen!», kan jeg vel si, for å mimre 10-15 år tilbake i tid da det var standard. Nå sa jeg riktignok aldri det, men her er jeg!
Det er fryktelig lenge siden bloggen fikk et nytt innlegg. Hele 5 år, faktisk. Og på disse 5 årene har det skjedd ufattelig mye. Vel. Når har det ikke gjort det? Jeg har gjennomgått hvert eneste innlegg de siste dagene: for en tid, for en smerte jeg levde i. For noen år! Det virker surrealistisk at jeg klarte det, samtidig som det egentlig ikke er overraskende. Jeg har alltid hatt det i meg. Alltid, uansett.
Sorg og smerte fulgte meg videre ei stund, og det hilser innom i ny og ned. Men det er jo bare livet, sånn egentlig. Men wow for en glede, for et mot og for en lykke i alt annet som har skjedd!
Jeg sluttet aldri å skrive, men jeg forsvant herfra. Nå er jeg klar til å komme tilbake innimellom: jeg kan ikke vente med å oppdatere nå – 5 år etterpå. For jeg vant så til de grader, til slutt.
Hei, bloggen. Jeg håper noen finner tilbake hit igjen!
— Adrian Viktor