Terapihundbesøk

Jeg fikk en henvendelse etter at jeg startet å blogge, som gikk ut på om jeg hadde lyst på terapihundbesøk. Gjett om jeg ble glad da! For er det noe jeg har sagt de siste månedene, så er det, det at det burde vært besøkshund her. Jeg har hatt så lyst til å være med en hund. Kose med en, snakke til en, ha det fint med en. En hund som ikke dømmer, som ikke stiller spørsmål, og som ikke har noe med verken sykdom eller funksjonshemning å gjøre. Så lenge du er snill (og gjerne har en godbit eller to til overs), ja, da er du topp! Så på mandag kom Anne Marit og border collien Beauty på besøk.

Beauty tok plass i sengen min, og etter en stund hvor hun måtte bli vant til meg og stedet, la hun seg til slutt ned på fanget mitt. Bøtten med godbiter ble plassert ved siden av meg, og uansett hvor overrasket jeg spilte da hun fant ut at jeg ikke hadde noe mer i hendene, så hun bare rart på meg, for så å nistirre på bøtten som for å mane frem en godbit om hun bare stirret lenge nok. Det funket selvfølgelig; det er ikke lett å si nei til et sånt fjes. Dessuten ville jeg jo at hun skulle like meg, så da var det bare å hive innpå. Jeg har fått spørsmål om hva jeg kan og ikke kan; og som dere ser av bildet så kan jeg bevege armene. Jeg har en funksjonshemning som rammer fra nakken og ned. Jeg har lammelser, men jeg er ikke helt lam. Det er forskjell på om det er musklene som er rammet eller om du har skadet nervene. For meg ble det å klappe Beauty en skikkelig treningsøkt. Den høyre siden min er generelt svakere enn den venstre, og det var ikke mye å få ut av den høyre armen. Det er også vanskelig å ha fingrene strakt. Men jeg må si det var en fin treningsøkt; en myk hund i stedet for treningsutstyr.


Beauty på jakt etter godbiter

Det ble en krevende, men fin stund. Det ble mange inntrykk og mye trening av konsentrasjon, fokus, og bevegelse. Jeg var totalt utslitt da de gikk, men jeg fikk mye glede igjen. Anne Marit er en flott og herlig person, og Beauty er til å spise opp. Jeg er evig takknemlig for at hun ønsket å komme ut til meg og gi meg denne stunden. Jeg gledet meg som en liten unge til de skulle komme og fysioterapeuten, studenten, og alle pleierne var informert. Besøkshunder og terapihunder er fantastiske tiltak, og det gir mye. Vil du vite hva en terapihund er, kan du lese her: http://raptushund.no/terapihund/

TAKK!

9 kommentarer
    1. Hei!
      Har fulgt deg en stund. Takk for at du deler dine erfaringer med oss..Du er sterk, ikke mange som hadde taklet å bli plassert på et sykehjem. Har selv en funksjonsnedsettelse pga lammelser.. Har vært flere ganger på Sunnaas, har god erfaring derfra. Hva med å få et eller flere opphold der?? De har kompetanse på lammelser.
      Klem 🙂

    2. ( Anne ) Anonym: Hei! Så koselig at du har fulgt meg, og takk for gode ord! Sunnaas har vært ønsket mitt, men har fått avslag. Klaget også på avslaget, men de opprettholdt avgjørelsen. Dessverre. Men jeg er glad du har god erfaring derfra 🙂 Klem!

    3. Hei, jeg er folkevalgt i Asker kommune og følger bloggen din med stor interesse og en viss forferdelse, om jeg kan si det på den måten. Jeg vil ikke at du skal føle deg glemt, og tenkte bare jeg skulle informere om at jeg tar din situasjon opp i formannskapet i Asker i kveldens møte. Mitt spørsmål til ordfører kan du lese på bloggen min: http://www.olejacobsdagbok.blogspot.no
      Mvh. Ole Jacob Johansen

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg