En gjeng studenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus ønsket å lage en nyhetsreportasje om meg og historien min til skolens nettavis. Reportasjen ligger på YouTube og jeg anbefaler dere alle til å dele den videre slik at vi når ut til flere. Det er alt for mange i min situasjon der ute; plassert på sykehjem mot sin vilje, og kommunene fortjener ikke å slippe unna lenger. Jeg slapp endelig ut, men kommuen står fortsatt på sitt om at det var det beste tilbudet til meg og at det ikke er et sykehjem. Jeg blir så provosert, men så har det seg jo slik at de færreste i slike systemer faktisk tar å innrømmer at de gjorde en feil. De står på sitt til det siste, men de måtte gi tapt denne runden. For ordene er mitt våpen, og min historie skal ikke bli glemt.
Forresten så fikk jeg de første lammelsene i 2008 – ikke i 2009 som blir sagt. Jeg trengte mye pleie i begynneslen inntil jeg ble mer selvstending, men det var ikke før i mai i år at jeg ble totalt pleietrengende med lammelser som nå også rammer overkropp.
En stor takk til Arne Vatnøy, Eirin Nilssen Vikøren, Frode Nagel Dahl og Lovise Ingeborg Gangnes for at dere tok tak i min historie og bidrar til å gjøre en forskjell!
“Ikke et sykehjem” – De andre pasientene på den plassen går imot den setningen, men okay, hun kan få tro hva hun vil. *Rister på hodet*
Stå på videre i hvert fall ^^ Filmen var bra og jeg håper ting blir bedre fremover ^^
Hannah, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte lenger…så jeg velger å le. Men ærlig talt så tar det på å måtte høre og lese uttalelsene deres. Men det nytter ikke hva man sier til dem, så jeg konsentrerer meg om å nå ut til andre.
Det skal jeg. Det vil komme flere tekster her nå, men jeg måtte bare komme til rette på det nye stedet først, og så har jeg hatt noen innleggelser på sykehus rett før jul, så det har vært litt mye. Takk 🙂