Den siste tiden

En måned på sykehus er lang tid. Her er noen glimt fra tiden på Ringerike sykehus og Rikshospitalet.

Tatt en av de første dagene på Ringerike sykehus, like etter jeg hadde fått sonde.

En god venn å ha mens man får antibiotika intravenøst.

Fikk stor gave i posten! Forsinka julegaver. Glede!

Dette bildet er tatt to uker det første bildet. Minimalt med næring, og forskjellen er stor. Forandringene på kroppen er store og tydelige, men jeg har ikke helt skjønt det enda.

Jeg har kommet meg til Rikshospitalet. Ligger på overvåkningsstuen, og to pleiere er inne 24/7. Flotte folk, og også der jeg hadde den beste.

Skal holde meg våken i 24 timer for en søvndeprivert EEG, og blodtrykket er 92/45.

Blir overvåket med puls, O2-metning og blodtrykk hver dag.

Ligger med 24-timers EEG i to døgn. Jeg så helt latterlig ut. Meget attraktiv!

Overlykkelig over å endelig være tilbake på Høyenhall! De to rosa bamsene fikk jeg under oppholdet på Ringerike sykehus. Den med rød sløyfe fra to fine, og den uten fra en fin.

Er det noe jeg alltid klarer å holde fast ved, så er det smilet. Smilet, gleden, latteren, og humoren.

12 kommentarer
    1. Fy fader du er tøff! Og utrolig rå!
      Jeg har hatt kreft, og folk sa jeg var tøff som orka.. Orka? Hadde ikke så sinnsykt mye valg. Var liksom ikke noe jeg impuls shoppa på ebay fordi jeg kjeda meg.
      Men ett valg hadde jeg, og det var humor, smil og stå på vilje. Og det har jaggu meg du også, du er vanvittig sterk!
      I mitt tilfelle så hadde jeg en diagnose, og en klar behandlingsplan. Jeg kan ikke sette meg 100% inn i din situasjon, det kan ingen som ikke har opplevd det. Men jeg prøver å forstå, jeg følger bloggen din og du skriver så ufattelig bra! Det treffer meg rett i hjertet! Takk for at du deler <3
      Håper virkelig at legen snart har en løsning.

    2. Emily: Nå ble jeg glad! For en kommentar! For noen kompliment! DU er rå! Og det er så sant – at vi orker? Ja, herregud, hva skal vi liksom gjøre. Man har ikke noe valg. Man orker selv om man ikke orker. Den kjenner du deg vel igjen i? Humor, smil og stå på vilje er gull. Og ikke minst latter. Jeg ler nesten konstant, og tuller mye med pleierene. Til tross for smerte, kvalme og alt det andre. Jeg håper jeg snart får en plan, og skikkelig oppfølging annet enn den fantastiske oppfølgingen jeg får her rent rehabiliteringsmessig. Jeg er glad du følger meg, og vi kan forstå hverandre på flere måter enn andre som ikke har opplevd alvorlig sykdom. Jeg elsker å skrive, så jeg blir så glad når jeg får høre at det er bra! Det håper jeg og… Takk for at du leser <3

    3. Innom en kjapp tur for å se om det var noe nytt fra deg. Krysser fingrene for deg.
      Ja, når man tror man ikke orker mer, så orker man likevel. Drar frem et smil, litt galgenhumor og gode pleiere, så kjenner man et vanvittig energiboost. Midt mellom morfinrunder, spyturer og tette slanger her og der. Og er så vanvittig deilig når “favorittene” er på vakt, DET gjør mye.
      Og alvorlig sykdom gjør noe med en. De rundt prøver å forstå, og man prøver iherdig å få de til å forstå, forstå litt i alle fall, men “takes one, to know one”… Det har jeg merka godt. Masse gode venninner som har stilt opp, men de aner ikke en brøkdel av situasjonen. Frustrerende til tider, men også deilig å kunne snakke med de om hverdagsting. Som om alt var normalt, der jeg satt skalla og med full gjennomtrekk mellom øra :p nothing to see, move along.. Five dollars to touch my head, spesial price for you my friend 😉
      Nok pjatt om meg, håper du har det etter forholdene bra! Hang in there 😉 håper det kommer en oppdatering når du orker.

    4. Synes du er ufattelig sterk jeg, uansett om du sier at du ikke har noe valg eller ei, så synes jeg faktisk du er utrolig sterk! For jo, det er søren ikke mange som har det pågangsmotet ditt som fremdeles eier latter, humor, livsgnist og livsglede når en har sunket så langt nede som du har – det skal du jamen meg klappe deg selv på skulderen for og virkelig ta til deg, Anita!
      Jeg jobber på hjerteavd, hvor en møter på mange ekstremt syke som både VET at de blir friske, og VET at de skal/kan dø. Og om du bare visste hvor mange det er som heller begynner å grave sin egen grav enn å stå på slik som du gjør, det er så ufattelig herlig å se, at du aner ikke! Nå jobber jeg og flere for å hjelpe mennesker, enten de viser glede, sinne, frustrasjon, livsglede, ja. Uansett hva det måtte være av følelser så skal vi være der, hjelpe, støtte, trøste. Men det er mennesker som du Anita, som viser at du ØNSKER å fortsette, selv om jeg er 100 % sikker på at en som uttrykket både sinne og frustrasjon ønsker det samme, så er det slike som du, som faktisk VISER oss det, som gjør jobben vår så ubeskrivelig unik!
      Nå håper jeg inderlig at det begynner å gå din vei, Anita! Du fortjener det så absolutt. Jeg er dypt takknemlig for at du deler alt du gjør med oss, og håper for guds skyld at du blir helt frisk <3

    5. Carmen: Jeg er rørt, og uten ord for de fantastiske fine ordene dine! For en kommentar! Jeg er så glad for at du ville fortelle meg dette,- og jeg har klappet meg selv på skuldra og tatt det til meg. Tusen, tusen takk <3 Dette var så fint.

    6. Emily: Hahaha! Du har rett i det. Det er godt å kunne snakke om hverdagslige ting, men noen ganger synes jeg det også er litt rart å skulle dele, for min hverdag er jo så annerledes. Og ja, smilet, galgenhumoren og de beste pleierene på vakt er virkelig godt! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg