Dagens VG: Unge dumpes på sykehjem

For noen uker siden ble jeg kontaktet av en journalist i VG. Hun jobbet med en sak om unge på sykehjem, og hadde fått tips om bloggen min. For er det noen som virkelig vet hvordan det er å være ung og bo på et sykehjem, og som kan uttale seg på det grunnlaget, så er det meg. Jeg sa selvfølgelig ja til å være med i denne reportasjen, ettersom denne saken er svært viktig og personlig for meg.

I dag står saken på trykk, og den ligger også på VG+. På sistnevnte kan du se videoreportasjen i tillegg. Jeg anbefaler deg virkelig til å lese saken, se videoen, og å dele dette med så mange som mulig. Jeg har fått satt enormt mye fokus på denne saken,- en sak som har vært tiet i hjel for lenge. Skal det skje en endring, må vi fortsette å være oppmerksomme på dette, og å spre det så flest mulig får opp øyene. For dette skjer, uansett hvor mye vi trodde eller skulle ønske at det ikke gjorde det.

I saken kommer statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet med denne uttalelsen:
Man må tåle å være litt på sykehjem, men da skal man samtidig ha en trygghet for at dette skal opphøre og at det finnes et annet og bedre tilbud, sier Erlandsen, og viser til at 26 av de 145 personene har et uttalt ønske om å flytte.

Kjære deg, Anne Grethe, jeg kunne ikke ledd mer av denne tragikomiske uttalelsen da jeg fikk presentert den av journalisten. At du i det hele tatt kan si noe sånt, fatter jeg ikke. Problemet er, kjære deg, at vi ikke har en trygghet for at livet på sykehjem skal opphøre og at det finnes et annet og bedre tilbud. Sistnevnte er vi nok klare over; det er bare det at ingen av oss får det andre og bedre tilbudet. Hvertfall ikke uten kamp. Jeg hadde ikke en trygghet på at det skulle opphøre, for absolutt ingen visste hvordan det ville gå med meg. Jeg ble sendt dit med beskjed om at det skulle være for ei uke.., og siden fløy månedene forbi. Kommunen var så absolutt ikke interessert i å finne et bedre tilbud til meg. De var så langt unna interesserte som man kan komme. Hadde det ikke vært for denne bloggen, all støtten og medieomtalen, og ikke minst flere telefoner fra TV2; ja, da hadde jeg ikke kommet meg ut derifra. Det at “bare” 26 av 145 av de unge som er plassert på sykehjem har et uttalt ønske om å flytte, trenger ikke å være det hele bildet. Jeg kan tenke meg at det er flere av dem som ønsker seg vekk, men som ikke får sagt det. Og har man snakket med alle? Har man personlig møtt dem og hørt hvordan de har det og hva de vil? En kamp mot kommunen er ufattelig krevende og tøff. Klarer du det ikke selv, og ikke har pårørende som fremdeles klarer å ta en kamp,- eller som overhodet klarer det i det hele tatt, så kommer du ingen vei. Da kunne ikke kommunen brydd seg mindre, for da har de et sted å oppbevare deg, og de slipper å finne noe annet. De har, mest sannsynlig, ikke noe annet tilbud, og da er de hvertfall ikke interessert i å se hvordan de kan løse dette ved å bruke tjenester utenfor kommunens grenser. Er det snakk om et sted som har alt du trenger og skal ha, et sted med andre unge, et sted hvor du kan leve og utvikle deg som du skal, så har det ikke noe å si hvor det ligger.

I tillegg, kjære Anne Grethe, så ville jeg sagt meg enig i at man må tåle å være litt på sykehjem,- dersom det hadde dreid seg om den ene uken jeg fikk beskjed om. Jeg skulle til og med ha klart to uker, hvis det betydde at jeg ble direkte overført til et bedre sted for meg. Hadde det vært en mellomstasjon av en slik karakter, så hadde man tålt det. Utover det, skal man ikke tåle det. Et halvt år på sykehjem? Nei. Et år? Nei. Nei, nei, nei. Dessuten, kjære deg, så er det en grunn til at jeg bodde på sykehjem, og at 145 unge gjør det fortsatt; vi får ingen andre og bedre tilbud. Det er nettopp derfor vi bor der, og blir boende. Det skal vi ikke måtte tåle. Det er uholdbart. Det er heller ikke rart at det ikke har blitt endringer, når din siste uttalelse er at du er helt sikker på at det tallet (145 unge på sykehjem) aldri blir borte. Godt jobba, du.

Jeg er svært fornøyd med artikkelen, og må rette en stor takk til journalist Mona Byrkjedal for at hun ville ta tak i nettopp denne saken!

Til slutt vil jeg komme med en invitasjon til Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet; du er hjertelig velkommen til å prøve mitt liv. Kom og møt meg, og lev som meg. Du skal kun få lov til å ha de funksjonene jeg har, og så skal du klare deg på den måten. Jeg skal sørge for at du ikke bruker mer enn jeg kan, bare fordi du kan. Du skal gå på bekken i seng, og jeg skal sørge for at du får den behandlingen jeg fikk på sykehjemmet. Vi skal gå tilbake til de dagene, og du skal få prøve å kjenne på en brøkdel av det, ettersom din kropp egentlig er frisk. Så kan du etter dette legge deg i en seng på et sykehjem, uten mulighet til å forlate sengen, blant demente som hyler. Klarer du én uke med meg?

Her er linken til VG+ med reportasje og video: http://pluss.vg.no/2014/08/20/1731/1731_23266991%20

Løp og kjøp VG!

#vg #ungepåsykehjem #helse #livet #hverdag

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg