Anita Elisabeth 23 år!

Bedre sent enn aldri? 4.mars fylte jeg 23 år. Mange hadde spurt hva jeg skulle gjøre på dagen min – om jeg skulle feire? Jeg kunne jo ikke akkurat gå ut for å spise!

Hva svarte jeg? “Jeg vet ikke“. Hva hadde nå jeg å gjøre? Jeg var for syk til å feire i fjor; jeg hadde nesten nettopp blitt skrevet ut fra sykehuset etter en måned, og jeg var sengeliggende. I år var jeg bra nok, men jeg har aldri feiret en bursdag sånn her, i den nye situasjonen – og i hvertfall ikke uten mat. Spise.

Jeg bestemte meg til slutt: invitér de som har vært der og som enda er der – alle de som betyr mest (som er nærme nok til å kunne komme), bak noe godt, server snacks og noe annet lett å spise sånn at ikke fokuset blir på det, spill spill. Ha masse ballonger, farger, og ikke minst såpebobler. Gjør det barnlig og gøy – noe som passer meg! Jeg var usikker på om det ville være teit å feire på den måten; ikke i mitt hode, men i deres. Ville noen komme?

Jeg er så enormt glad for at jeg valgte å feire! Det var bare to stykker som ikke kunne komme, og de hadde veldig forståelige grunner til å ikke kunne det. Vi ble 14 til sammen; en herlig blanding av voksne som står meg nærmest, venner fra teater og barneskole- og ungdomsskole, videregående, og noen som har kommet inn i livet senere. En fantastisk fin blanding. Det er en av de aller beste bursdagene jeg noen gang har hatt – uten overdrivelse! Det var latter, glede, skravling og kos. Små bursdagsfløyter å blåse i, hatter på alle, krone på meg, blåsing av såpebobler, pølser på dem, sondemat på meg. Jeg fikk til og med bursdagskake – som de andre ikke hadde noe problem med å spise for meg, hehe. Alt ble perfekt. Det er lenge siden, mange år siden, jeg har feiret bursdagen min med så mange. Og så ble det en litt annen betydning i det også; ikke bare er jeg her enda sånn at jeg faktisk i det hele tatt kunne feire 23-års dagen, men forrige gang jeg feiret sånn var jeg barn og frisk. Nå fikk jeg en sånn dag igjen! Jeg koste meg i mange timer, og det vet jeg alle de andre gjorde også.

Dagen ble avsluttet med en av de fine ute på verandaen mens jeg så opp på stjernehimmelen. Det var fantastisk stjerneklart og en perfekt avslutning. Stjerner og såpebobler er noe av det beste jeg vet!

Da alle skulle gå sa kompisen min; beste barnebursdagen jeg har vært i!

…Jeg må si meg helt enig.

Fotograf: Ida Thoresen, http://idathoresen.tumblr.com og siden Ida Thoresen på Facebook.

(Resultatet av selfien)

10 kommentarer
    1. Hei. Ser ut som om du hadde en fantastisk fin dag 🙂
      Jeg blir så glad på dine vegne, når jeg ser disse bildene.
      Utrolig fine bilder <3
      Såpebobler, glede, latter og kake 🙂

    2. Så fine bilder!! Du stråler 😀
      Uten at jeg kjenner deg, så må jeg si du virker som en utrolig flott person! Og det selfiebildet var bare til å bli glad av!

    3. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg❤️ Er lammelsene permanente eller vil de gå over? Og hvis de ikke går over, vil de bli verre og verre?
      Du er foresten utrolig tøff! Stå på videre!

    4. Anonym: Takk for ordene ?? Det vet vi ikke. Ingen av spørsmålene. De har bare blitt verre og verre til nå, siden tilstanden er progressiv. Men jeg har fremgang, og da jobber jeg det og håper å vinne tilbake så mange funksjoner som mulig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg